Karin Remen, 90 år

17.12.2018

Kjære mor! Den 17.12. fyller du 90 år. Men vi feiret deg på fredag og jeg må si det overgikk alle forventninger. Du har din eldste sønn, Bent med svigerdatter Åshild og datter Vera boende på Innlandet. Bent begynte å planlegge dagen din i sommer i laksesesongen. Han har fisket, saltet og røkt laks til din fest og Åshild og Vera har bakt og bakt og plukket multer på fjellet. De hadde med seg det beste av alt godt da de kom til Sortland for å feire deg. De hadde også med seg dine kjære naboer fra den tiden du bodde der inne, Torbjørg og Atle. Så kom barna dine med barn og barnebarn og oldebarn, Trude og hennes små barn hadde tatt reisen helt fra Tenerife og man kan si at de små skapte stor stemning. Trine kom fra Bærum sammen med vår kjære bror, Odd, og det var veldig hyggelig å få høre nytt fra den kanten. Vår bror Ole, som har overtatt huset ditt og bygget og bygget det siste året, kom kjørende opp fra Elverum og han blir heldigvis værende en stund. Vi savnet lillebroren vår, men han var med båten sin på oppdrag i Hammerfest. Han var likevel med oss over telefon en stund. Vi savnet også Charle, som er i California, Pål, som er på Svalbard og Ståle i Elverum, som måtte jobbe. Lise kom, i rullestol, sammen med Marius og alle barna. Det var vi utrolig glade for at hun klarte. Og Alexander rakk akkurat hjem fra Midt Østen og Oliver fikk fri fra siste timen på videregående for å rekke det hele. Sølvi, med sin Knut, var sprudlende, som alltid. Og dine bestevenninner fra Lykkentreff var der selvfølgelig. Jeg er veldig glad for at de, til tross for sin høye alder, er så friske og flotte og at de alltid har omtanke for hverandre og stiller opp. Dagen hadde ikke blitt den samme uten dem. Så må jeg si at for første gang i mitt liv, så hadde jeg ingen plikter, og det var helt utrolig deilig. Det takker jeg mine kjære brødre for. Og jeg takker deg, mor, for at du holdt ut med oss under oppveksten, det gikk en kule varmt, mer enn en gang og pappa seilte utenriks og kunne ikke løfte en finger. Men det gikk bra! Så igjen, tusen takk, du er alle tiders mor!